om naivitet
den som definerer hva som er naivt definerer plutselig ens intuisjon, en handlinger og væren som uforsiktig, som dum, som unnskyldt i sin dumhet, du vet ikke bedre, men jeg kan lære deg.
naivitet som relasjonelt
jeg visste ikke at jeg var naiv før du fortalte meg det
og da satt jeg liksom der med naiviteten i fanget
og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med den
hvordan jeg skulle forholde meg til mine tilsynelatende naive handlinger
like mye til dine tilsynelatende unaive handlinger
men hva blir det motsatte
hvis motsetningen blir voksen, så blir naiv også synonymt med noe ungt
og det unge består også av en slags ubesluttsomhet
er det å hige etter eller er det å se ned på
hjelpe opp
hvor da isåfall
det er underlegent
og upåvirket
og det gjør kanskje vondt å se på
innse hvor påvirket en selv er
dannet
voksen
det man ikke lengre vil være
i møte med det naive
det ligger en ufrihet i å ikke lengre være naiv
et forfall
man oppdras ut av naiviteten
lære seg å være kritisk
og det tok sin tid men det er vel deg jeg til slutt innså at jeg ikke skulle være naiv overfor
som om du visste det
og advarte meg
for å slippe å stå ansvarlig
for alt du planla å gjøre
hvordan du ville leve livet ditt
i dette rommet
omgitt av alle disse menneskene inkludert meg
en advarsel om alt farlig
kom fra feil person
en jungel!
at det fortsatt er din oppdragelse som sitter igjen i meg
det gjør vondt å tenke på
at jeg fortsatt har vondt for å se andre inn i øynene
når det var en lærdom
i lys av deg
og ikke disse andre
som jeg enda ikke vet hvem er
å endre naiviteten er kanskje å endre holdningen overfor de man ikke kjenner
der man fortsatt har en sjanse
til å handle kritisk
mener klokt
det er dette jeg har blitt lært til å tenke
selv om jeg glemmer meg noen ganger
bestemme seg
mens de man kjenner
jeg vet ikke
jeg føler oftere jeg har vært naiv overfor kjærester
der jeg etterhvert slipper til det naive
for det er deilig
det er sliten å skulle være så fordomsfull
og det minner meg bare om
jeg vet ikke
en ide om at det måtte til for at jeg skulle bli voksen
og det måtte jeg jo
før eller siden
og det føltes så fremmed og jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til dette
voksne
det andre
det jeg alltid bare hadde observert
den eneste måten var vel å kaste seg ut i det
prøve å se på ansiktsuttrykk underveis
lese lepper
og tanker
og kroppsspråk
og avstand
et leksikon av aldre
og hva uttrykte jeg
store øyne store ører
omringet av grader av avmålte rygger og øyenlokk
mot sofarygger og over bordplater
for dette er vel normalt
og jeg skjønner at det bare er jeg som ikke har forstått det enda
store øyne og store ører er vel bare et tegn på at det fortsatt er mye å forstå
ta innover seg
likevel
kanskje et poeng at jeg later som jeg vet
så folk ikke skal tro at de kan fortelle meg hva som helst
jeg var kanskje ikke så klar over at jeg tenkte dette
eller så har jeg tenkt det i ettertid
for jeg har tenkt mye i ettertid
til den grad at jeg ikke lengre kjenner meg selv igjen
ser meg selv utenfra
som et fjes utad
for årene av undertrykkelse
eller hva man skal kalle det
jeg var opphøyd
med hensikter
jeg vet ikke hva det blir
jeg blir trist av å tenke på at jeg ikke lengre er naiv
eller hvem jeg lærte om naiviteten av
for så å lære meg ut av den
en går liksom fra naiviteten
og inn i en forståelse
som i seg selv krever fravær av naivitet
å ikke stole blindt på sin egen skepsis
slik som man heller ikke skal stole blindt på sin egen naivitet
hvem som avgjør din dømmekraft
kommer kanskje ikke på riktig sted til riktig tid
eller, spørs hvem det er fordelaktig for
Synonymer for naiv på bokmål
Leter du etter synonymer til naiv? Vi har 77 synonymer for det Norsk ordet naiv.
