18.04.16

Jeg sto og bladde i en bokhandel der døren sto åpen, og i bakgården utenfor sto det noen og kranglet i telefonen. Det var umulig å ikke høre etter, ettersom akustikken i det smale, høye gårdsrommet gjorde alle lyder mye tydeligere, og i tillegg var samtalen på engelsk. Selv om engelsk ikke er morsmålet mitt, blir jeg alltid så oppmerksom når jeg hører samtaler på engelsk. Aksenten hans var derimot ikke engelsk, og han snakket veldig langsomt og tydelig, men også med et så tydelig raseri. Det var vanskelig å plassere aksenten, og jeg endte nesten heller med å fokusere på tonefallet enn å høre etter til hva han egentlig kranglet om. Jeg forstod at alle de andre i bokhandelen også sto stille og lyttet, og bladde heller mekanisk i hver sin bok mens de så mot den åpne utgangsdøren. Men så var det heller ikke mulig å la være. Jeg kjente igjen stemmen, og det tok litt tid inn i krangelen før jeg skjønte at stemmen med den spesielle aksenten ikke bare gjorde meg oppmerksom i seg selv, men at den også minnet meg om en person som jeg heller ikke greide å plassere. Mot slutten av samtalen forsto jeg at det var Simon, for så å kort tid senere se han gå inn i bokhandelen for å bla i bøker, nesten slik som resten av oss. Jeg fortsatte å bla, med en heller større bevissthet om at han vandret rundt meg og sto ved siden av meg flere ganger. Kanskje gjenkjente han med ikke, eller var han like oppmerksom på menneskene i butikken som vi hadde vært oppmerksom på han. Eller så hadde han det samme behovet for å ignorere at han nettopp hadde skreket i telefonen rett utenfor. Det var som om han var sint på et barn eller noen som egentlig ikke snakket så godt engelsk, og sa for fucks sake, uttalt med en sånn tålmodighet i sammenligning med det like tydelige sinnet. Jeg ble ikke så lenge i bokhandelen, og etter at jeg hadde låst opp sykkelen min i bakgården og gått ut på gaten ringte jeg og fortalte han at jeg hadde stått og hørt på Simons krangel, som jeg først ikke greide å plassere stemmen til. Simon kan bli veldig sint. Han snakket sikkert med Cindy, hun har jo flyttet tilbake til danmark. Tror du de har det greit? Jeg vet ikke, jeg tror det er vanskelig. Jeg syklet hjem, og ikke før jeg hadde rukket å ta av meg ytterklærne kranglet jeg også. Jeg tok meg selv i å legge det samme langsomme trykket på ordene når jeg sa for fucks sake, slik Simon hadde gjort. Jeg var så lei av å krangle, og gikk inn på kjøkkenet og tok en kiwi ut av kjøleskapet, tok en bit av den med skall og alt. Den var veldig kald, det iste i tennene og tinningen, det gjorde vondt.